What?

Nå har jeg ikke blogga siden mai (det er en løgn, jeg har en engelsk blogg, men du kan bare tro at du får linken til den) og egentlig føler jeg meg som et like bra menneske som før. Skummelt hva slags ting man kan gå rundt og innbille seg.

Jeg må dra en kjent én og skylde litt på faktorer jeg har liten innflytelse på, som internettmangel og sommerferie. Onde, onde sommerferien. Sommerferien bare stjeler tid. Og så sitter man der i august og prøver å skjønne hva som skjedde med planene man hadde for å trene og rydde og skrive og male og øve og besøke venner og familie og bli verdenspresident. Lite er like frustrerende som å skjønne at man har kastet bort vakre solskinnsdager, spesielt når det blir litt mørkere og kaldere ute hver dag. Hver gang jeg nå får lyst til å utsette noe, skal jeg utsette utsettelsen. Hvis noen skjønner det.

Ting jeg har gjort i sommer:

1. Vært på Hovefestivalen
   - Alexisonfire, Biffy Clyro, Dizzee Rascal, Florence + The Machine, Kakkmaddafakka, Muse, Paramore, Them Crooked Vultures pluss frivilligjobbing. Hvis du var der, kan jeg ha sjekka båndet ditt. Så nå er vi på fornavn.
   
2. Vært i Sarpsborg
   - Sett Ponyo på klippen ved sjøen (崖の上のポニョ), Eclipse uffamegen og kost på Lars.
   
3. Vært i Sandefjord
   - Julie ble 18, woot. Jeg ble brent på rumpa.
4. Vært på Island
   - Ridd hest, vært i den Blå Lagune, blitt like overrasket over mangelen på trær, vært i gokk aka. heldig hvis du har mobildekning-land, lest, sett gay pride-parade, jogga omg, skrevet 8 kort, badet i badebasseng og shoppa.
5. Vært hjemme
- Betydelig del av ferien som folk pleier å glemme å nevne. Spilt Sims 3, slappet av og generelt loka.

Neimen, hvem er denne kjekkasen? Åja, det var visst bare typen min.


Mmm colalakris.


Sandra er tydeligvis begeistret for pandaer i teltet. Karl, not so much.


Island! Er jeg den eneste som ser for meg at the Fellowship kommer ridende
over den åskammen hvert øyeblikk?


80






Han med paraplyen er så sykt kul at jeg får vondt.


Funfact: å kysse noen med skjegg/bart er som å kysse en kiwi.

Ja, nå sier internettet at jeg ikke får lov til å laste opp flere bilder, så da gjør jeg vel ikke det. Drittnett. Flere bilder fra Island ligger på flickr'n min, og det kommer vel noen flere etterhvert, hvis jeg ikke blir superbizzi og megalat, som seg hør og bør.
 
I dag skal jeg se etter skrivebord til det nye rommet mitt (vi har flytta, det glemte jeg å nevne. 14. gang), se film med Lars ooog bare slappe av. Kanskje spille litt Spore. Ja.

Jeg elsker denne videoen. Eller, kanskje mer sangen, men videoen er ganske morsom.

Altså, nå har jeg hatt internett i over en uke, men rett etter at jeg fikk det så fikk jeg vite at hurra, jeg har kommet opp i matteeksamen (WHYYYYY?!) og så dro jeg i dåp og så var det 17. mai og så har jeg blitt syk. Så verden har bare vært sånn "Bloggoppdatering? Ja, det kan du tro, ja".

Nyheiter:

1. Matteeksamen. Jeg kunne skrevet et dikt om det.

Matteeksamen
jeg vil ikke ha deg
Matteeksamen
hold deg unna meg
Matteeksamen
du ødelegger måneden min
Matteeksamen
æsj æsj æsj æsj

Det var et ræva dikt, men det får fram poenget.

2. Jeg var i dåpen til noe som blir noe som latesom-kusina mi (datteren til broren til kjæresten til mamma) i helga. Faren til denne jenta er lærer ved skolen min, han var til og med historielæreren min i så mye som en time. Det var litt snålt. Han er ikke det lenger, da, og det er litt trist, men jeg antar at han ville blitt regnet som inhabil.
Fordi liksom-onkelen min har bodd i Italia i store perioder av livet sitt, var det en ca. 50/50-fordeling av italienere og nordmenn i dåpen. Snakket såvidt med dem, hadde ikke peiling på hva jeg skulle si. De er så jålete, og få kunne engelsk. Og så er jeg litt pysete. Liksom-fetteren min var veldig søt, da, selv om jeg alltid blir helt overrasket når små barn kan snakke et språk som jeg forstår minimalt av. I hodet mitt blir det bare helt feil at han skal kunne et fremmedspråk.

3. 17. mai var ganske rolig i år. Lars overnattet, vi sto opp ikke så altfor tidlig for å komme oss til Kattafrokosten (som vi ikke rakk, selv om vi var der tre kvarter før den skulle slutte, wtf snurtfjes), ventet med folk og så litt på Sinsen janitsjar som skulle være korpset vårt. Gikk til Stortorvet i tog, ventet, kjøpte wienerbrød til frokost, ventet, kjøpte en is til dessert, ventet litt mer, loka, fikk jævla serpentinspray på bunadsskjorta, ventet, møtte folk jeg kjenner, gikk i tog til Universitetsplassen og så gadd jeg ikke mer for det var masse russ fra andre skoler som slang seg på Kattatoget og var generelt udregelige. Lars og jeg møtte moren til Lars, møtte moren og mormoren min, gikk hver til vårt, jeg spiste bagel på Bagel & Juice fordi jeg hadde lyst på ordentlig mat og bagelsene deres er så kjempegode, dro hjem for å hvile + skifte, gjorde ferdig en franskpresentasjon, Lars kom til meg, loka. Gikk ut senere, rakk ikke bussen, fant en kjempefin paraply, tok bussen til Myraløkka på Sagene, loka med folk, veltet Even, loka litt mer, dro hjem. Sov. Og så..

4. Ble jeg kjempesyk! Og ikke sånn vanlig 18. mai-dagen-derpå syk, ordentlig med 38 og 39 i feber og en hodepine som føltes ut som hjernen min prøvde å presse seg ut av hodet mitt. Kjipe greier. På tirsdag lå jeg nesten bare nede hele dagen, men på onsdag fikk jeg underholdt meg litt med American Idol og Flapjack. Nå har jeg antagelig ikke feber og nesten ikke vondt i hodet, men jeg hoster som om jeg skulle hatt KOLS, og så har jeg mystisk vondt i korsryggen. I dag er det den tredje dagen jeg ikke har vært på skolen, men jeg skal kravle meg til matten som begynner klokka to.

Bildz from de dope:


OMNOM ET BARN.


To-årige liksom-fetter Thomas tok dette da jeg lot ham leke med kameraet. Swear to God.


Thomas snakker også italiensk. Og skjønner norsk.


Storesøster til dåpsbarnet.


Sånn har man det gøy i Italia.


Hehehehehehehehhehehe hehehe haha hehehe. Jeg liker dette bildet.


Italienere + lærer-liksom-onkel.


A CIRCLE OF LIIIIIIFE.


OMG IZ A COOKIE!?




Fadderene. Sjekk han til høyre har pynta seg, a.


Her kan du se hvor altfor stor bunadsskjorta mi er.

Pace & amore.

Jeg har greid å ødelegge vår lille internettpinne fra Telenor, som man bare stikker inn i USB og så er det net-to-go. Jeg kidnappet dataen min fra mammas juridiske skriveklør i går, skulle gå ut i stua og BAM! så hadde jeg bøyd hele dingsen ved å kjøre den inn i dørkarmen. fml. Så det blir lite nett på meg fremover, med mindre jeg begynner å tilbringe litt mer tid hos pappa, hvor jeg er nå. Til gjengjeld har jeg børstet støv av Sims 3, så det er fritt frem for mange timer underholdning på dataen uansett. Men i går hadde jeg ingen av delene, og hvor det var kjedelig. Jeg tror jeg satt og stirra på veggen i hvertfall fem minutter før jeg husket at det ikke var noe særlig konstruktivt.

Ellers har det gått mye i tentamen, ass. Nesten ferdig nå; jeg har fri i morgen på grunn av at alle andre har 3. språk eller annet, men siden jeg går på kveldsundervisning skal jeg ha den en lørdag. Det er litt kjipt, men litt deilig for jeg får fri i morgen og fridager på hverdager er bra.

Jeg sier hadetbra så lenge og takk for meg med et bilde av mitt favorittband

Og hvis du er interessert i å høre musikken deres er det en liten akustisk sang her.

Her sitter jeg og hører på ny musikk og gleder meg til helg, og er egentlig ganske godt fornøyd med det. Jeg har dog ikke fullført biologirapporten om blodtyping (jeg er blodtype null/O pluss, som i japan betyr at jeg er utadvent, fleksibel og flyktig. Rent medisinsk betyr det at alle kan bruke mitt donerte blod, men at jeg ikke kan bruke annet enn andre O-typers blod D:), men det er det jeg har morgendagens fritimer til. Men ærlig talt, biologi er et utrolig kult fag. For å si det sånn:



Underlig få kransarterier på det hjertet. Nuvel.

Jeg vet ikke hvor mange som fikk dette med seg, tror ikke det var så mange, men jeg søkte meg til et utvekslingsprogram i sommer i Japan. Hele greia er i fem uker, og man skal gå på japansk skole hvor de bare snakker japansk. Kræizi. Uansett, jeg ble ikke valgt etter intervjurunden, men det er egentlig o-k. Jeg har nemlig inmari lyst til å dra på Hove i år, så nå slipper jeg å ta valget mellom de to. Dessuten gikk plassen til en i klassen min som jeg synes fortjener det inmari mye. Hun har lært seg japansk selv. Det er vanskelig og krever høvelige mengder med selvdisiplin, tro meg. Dessuten fikk jeg mail i dag om at jeg er andrevalget, om noe skulle skje med førstevalget, så jeg er ikke helt håpløs heller. Og det er jo fint å få høre.

I påskeferien har jeg
- campa hos kjæresten i fire dager, vi spilte spill, spiste godteri og gikk tur.
- hatt besøk av en koreansk venn, Jae, og en norsk venn, Karl, fra England. Både kjæresten og jeg fikk gaver og kort av Jae, men hans var morsommere enn mitt. I det sto det "TUSSEN TAKK, jeg elsker deg". Jeg fikk rosa konfirmantkort.
- vært på fest.
- vært på jentekveld.
- campa hos kjæresten igjen, i Sarpsborg (hos moren hans). Vi så Dragetemmeren, som var AWESOME til tross for at vi hverken så den på engelsk eller i 3D.

Ellers så har jeg tatt noe sykt smude bilder som dokumentasjon


Karl som prøver å.. øh, spise Andrea. Ellerno.


Hai Ida.


Jeg digger dette bildet. OppnedLucas.


:*


Lek med lys og lukkertid.


Alle kan lese denne auraen (hoho, herp derp derp).


Pai ♥


Tiril leker ninja med tightsen min.


Jae!


Karl + Jae = supah gay.


ôÕ


Monolitten og Jae og Lars.


I reiseuka (uka da alle Kattaklasser som vil drar til utlandet) var vi som var
igjen og så på World Cup i skiskyting. Stort sett hendelsesløst, men jeg har
forelsket meg i Blindern Janitsjar.


I reiseuka var det også innslag av den kulturelle typen.
Dette er Funky Marrabenta.


He art holier than thou.

Ja. God natt.

As I, turn up the collar on my
Favourite winter coat
This wind is blowin' my mind

Serr babb gåsehud av den videoen. Jeg skal ikke legge lokk på at jeg elsker, elsker, elsker Michael Jackson. Jeg vokste opp med musikken hans, jeg husker jeg var helt gira på Black and White da jeg var sånn ni og viste mormor at jeg også kunne danse som ham, og her om dagen var det elevundervisning og jeg og Torunn skulle ha dans, så da brukte jeg helga på å lære meg Thrillerdansen som den er i midten av musikkvideoen (ca. fire minutter inn). Jeg føler meg noen ganger som det eneste mennesket som ikke helt har kommet over at han faktisk er død.


Major dilla på Man in the Mirror leder til ting som dette. Sitatet er fra et eller annet dikt.


Emblafisk er en bra fisk og stort sett en glad fisk.

Her skulle det vært et bilde av diverse familiemedlemmer, kjæreste og meg som sitter rundt en seng, men internettet har seriøst streika fire ganger i løpet av noen dager når jeg har prøvd å laste det opp, så jeg tror vi glemmer det. Vel, greia var at jeg skulle prøve å sette på nytt sengetøy, og så falt et bein ut fordi det var løst, og så et annet, og så rugget jeg litt på senga og fant ut at de andre også var innmari løse, så jeg tok dem like så godt av. Nå kjører jeg futon-style, med senga på gulvet. Forbanna IKEA-møbel.

Neste uke er reiseuke, masse folk som skal til Roma og Skottland og Athen, men jeg skal ingen steder. 3 måneder borte gjør det liksom litt mindre prioritert. Så da blir det meg og 10 andre i klassen, paaaar-tey. Vi skal på prøve-VM på torsdag med skolen. Heldigvis er jeg litt mer interessert i sport etter OL, hvis ikke hadde jeg antagelig hata ideen. Jeg må ta med meg kamera, kanskje jeg får bilde av whatshisname Northug noen utøvere som sikler og har snørr rennende fra nesa til tærne.

I dag skal jeg på fest hos mennesker jeg har møtt en gang. Det høres kanskje litt snålt ut, men jeg har gode erfaringer med sånne ting (og så har jeg jo venner som skal dit også, da). Jeg føler meg særs vågal.

Søster og jeg fikk Xbox 360 med Fable II ♥


Det snødde mye på landet.


Jeg fikk kjærestebesøk hos mormor.


Oldemor er røff.


Dina og Tiril er samer.


Mac is wack.


Wooh magi.


Karl & COD.


Datarock-konsert. Vet ikke hvem sitt bilde dette er.


Lars og jeg lagde smoothie. Den var god.

Det skjedde selvfølgelig mer, men det er jeg for lat til å huske nå.

Jeg begynte å skrive et innlegg hvor jeg begrunnet hvorfor jeg ikke har blogga siden november, men 1) hvorfor skrive når jeg ikke har noe å si 2) og jeg hadde uansett ikke tid 3) og hallo hvem bryr seg egentlig? Det er ikke sånn at det finnes et bloggpoliti, akkurat (og gjør det det er de nok selvutnevnte, sånn som moralpolitiet på Grønland). Jeg er hverken (JEG NEKTER Å SKRIVE VERKEN JEG SKJØNNER IKKE HVORFOR DET ER LOV DET ER SOM Å SI HAN ISTEDENFOR HAM ÆSJ) Tiril/sengemonster eller Kristine/supergiraff eller hjartesmil, og det får jeg lære meg å leve med.

Akkurat nå har jeg fritime, så da sitter jeg og loker heftig i klasserommet. Det er ganske deilig egentlig, selv om skylden av at jeg ikke har gjort mattelekser tynger meg. Ikke egentlig, jeg får det til. Jeg sitter og synger. Det faller is ned fra taket hele tiden, jeg tror alltid at det er noen som åpner døra.

Det var KNAST-møte i dag, som var kult. Folk kjente igjen sangene jeg hadde i quizen jeg hadde laget. For de uinvidde, som egentlig er ganske mange, er KNAST et elevlag på Katta som dreier seg om musikk, og Åsne i klassen min har greid å sette det i gang superbra. Hun ble litt leder da jeg forsvant (egentlig Imon og jeg som kom med ideen), men det gjør ikke noe for hun er flink og hun hjalp Imon sende brev til rektor og opprette greia. Og ï dag hadde vi live beatboxing! Jeg har meldt meg på kurset til han som beatboxa. Yoyo brrrrrrrap shkshk brrrrrap shkshk.

Så, for å hedre KNAST, poster jeg en musikkvideo (og ville jeg egentlig vært meg hvis jeg ikke hadde gjort det?):



In a closed off corner of my heart
I'll always see your face

Jeg tror jeg kommer til å poste et innlegg som oppsummerer hva som har skjedd siden jeg kom hjem senere. I bilder.

For de som ikke er veldig interesserte i film, er tittelen inspirert av filmen (500) Days Of Summer, som jeg har funnet ut at jeg har veldig lyst til å se, bl.a. fordi den har en av verdens fineste sanger i soundtracket sitt. Noen lyst til å filmdate med meg en dag?

Jeg og teknologi er ikke gode venner. Jeg har sikkert uvitende forløst 20 mekaniske sjeler til den store maskinen i himmelen i løpet av livet mitt. Dataen min er nå ødelagt, enten på grunn av noe kødd med skjermen eller på grunn av virus. Jeg låner Karls 15 x 25 cm-greier. LITEN. Kameraet mitt synger også på siste verset, men det har det jo gjort siden siste blogginnlegg (og hva var det jeg sa om at alt funker når det først blir ødelagt?). Men det er ganske morsomt at jeg må slå hardt i det for å få det til å funke.

Jeg pakker. Pakkepakkepakke. Merkelig å tenke på at livet mitt de siste tre månedene skal puttes i to kofferter og en sekk. At det kan puttes i to kofferter og en sekk. Jeg kan tilogmed gjette meg til en vekt. Man sier at erfaring veier tungt. Tre måneders erfaring veier rundt 50 kg. Jeg gjetter her, men jeg tror det blir circus noe sånt.

Skoletur til Plymouth i går. Vi dro først til akvariumet, som jeg ble helt fascinert av og jeg virket sikkert litt snål der jeg gikk og stirret på ting. Men hallo, sjøhester og blekkspruter og haier med pukler og rokker som har sex foran småbarn og prøver å hoppe ut av tanken er ganske morsomme. Det var en dame som fortalte litt om den ene svære tanken. Jeg synes at alle kjøttspisere skal vite at fiskepinner er laget av en fisk som heter Pollock, som nesten er det samme som bollocks, og det er da virkelig fiskepinner er. Makan til tørt og ekkelt fôr.

Etter akvariumet loka jeg og Karl litt rundt i det veldig fine havenområdet og så på ting, før vi prøvde å finne Drake Circus Shopping Centre. Det var helt utrolig mange mennesker der, veldig uvant for meg som har blitt vant til køer i butikker på maks fem personer. Juleshoppa litt, ble sultne, stakk til McDøden og Starbucks, juleshoppa litt til og bare loka. Da vi skulle hjem måtte vi finne ut hvor bussen hadde parkert, for det var et annet sted enn der vi ble sluppet av. Det regna som jævler, så det var jo gøy. Ingen av hos hadde paraply heller. I tillegg til at klærne mine var våte, at jeg måtte på do og lukta som en våt hund, måtte vi også vente på folk som var treige/hadde gått seg bort/"venta på kaffen sin"  herreminhatt og vi ble en halvtime forsinka. På vei hjem måtte jeg også kjøpe middag på nærbutikken, ettersom at jeg var for sen til "familiemiddagen". Men det var greit, for veggissushi er så mye bedre enn fritert-til-det-nesten-lever-igjen-mat.

Ellers har det bare vært skole, znårk.

6 dager til jeg er hjemme! Gleder meg massivt :D


Hjulene på bussen, osv.




Sjøhester er vanskelige å ta bilder av, selv om de er ca. verdens treigeste dyr.
Er de forresten dyr, eller fisk?




Del av Plymouth havn, sett fra akvariumet.


Pakkepakkepakke.

Jeg er offisielt IB-elev; jeg satt oppe til klokka tre på natta i går og skrev Economics-essay. Da jeg faktisk la meg for å sove, våknet den fire år gamle vertssøsteren min og begynte å hyle etter mamma. Strååålende. Jeg er merkelig nok ikke så trøtt nå, og har heller ikke vært det i løpet av dagen. Kanskje fordi jeg sov for mye i studieuka (ikke det at du ser meg klage).

Lørdag var Halloween. Jeg synes Halloween stort sett er en undervurdert kommersiell høytid, og en vi virkelig burde adoptere i en større grad i Norge. Jeg mener, hvor ofte har man sjansen til å løpe rundt og skremme barn, få gratis godteri hvis man er barn, se på altfor mange skrekkfilmer og kultfilmer og splattere og kle seg ut som kule ting? Jeg synes forresten også at man skal innføre Mardi Gras i Norge. Det hadde vært kult, det.

Halloweenen min besto av at jeg løp rundt i byen og så etter kostyme, fant noe som var altfor fint slik at jeg ikke fikk meg selv til å klippe det i stykker for zombiekostymet mitt, og så dro jeg på fest i Ruyard Kiplings (han skrev Jungelboken, fyi) herskapshus. Dritlame i starten, det var ingen der, men så tok det seg opp og det var heftich. Mange kule kostymer, herreminhatt. Favoritter var Hellboy iih ♥, Beetlejuice og en jente-Joker som var usjarmerende drita og drev og skrek i en megafon. Jeg ble spandert drinker på, hoho, av en walisisk-jamaicaner kledd ut som the Joker. Han hadde vært og MCet tidligere på dagen; jeg fikk gratis kopi av CDen hans. Har ikke hørt på den enda, hehhh. Møtte også andre nordmenn fra en annen skole, og gjennom dem noen seriøst artige tyskere. DE HADDE HØRT OM OBSKURE FAVORITTBAND. Awesome.



Jeg tror engelsklæreren min er forelsket i kommentarer (se rød kolonne).


Uuuh skummel motlys-zombie. © Henrika Kurkimäki


Dias var sadbunny. © Henrika Kurkimäki


© Aidyn Musulmankulov


© Silje Sekkingstad Hauge


Victor ble til Victoria. Mushin er Julenissen, eller Gandalf, eller en gammel mann. Vanskelig å si.
© Aidyn Musulmankulov

She thinks, we look at each other
Wondering what the other is thinking
But we never say a thing
These crimes between us grow deeper


Eh. En måned.  Jeg har prøvd å motsi Julie hver gang hun har sagt at jeg er dårlig til å blogge, men jeg tror jeg skal legge meg flat og si rope at:

"Hei, verden, jeg er en rumpeblogger!"

(og om det ikke høres ut som en rar seksuell legning, så er jeg kongen av Monaco).

Men det skjer så myeee, jeg vet ikke hvordan jeg skal få tid til å blogge og gjøre lekser og drive med CAS og følge med på andre ting som skjer på internettet such as Fjasbuki og MSN og Skype og i tillegg ha et sosialt liv. Det funker rett og slett ikke, og jeg må beklage å meddele at det er blogginga som blir nedprioritert. Jeg må også bruke anledningen til å skamløst plugge meg selv på Tumblr, nå som vi er inne på ting jeg bruker tida mi på istedenfor å blogge. Tumblr'n min er egentlig ganske aktiv.

Hva som har skjedd:

Jeg var på besøk i Norge fra den 9. til den 14., og det var hyggelig og helt forferdelig trist på samme tid. Jeg gråt faktisk da jeg dro, fysjom for en grineunge. Turen var veldig lærerik, da. Jeg har aldri reist så langt helt alene. Først tok jeg tog fra Torquay, byttet på Newton Abbot (jeg elsker navnet på det stedet, det er helt fantastisk av en eller annen rar grunn) og så tok jeg det toget helt til Paddington i London. Det tok rundt 3 og en halv time. Derfra tok jeg flytoget til Heathrow, og så tog jeg flyet derifra. Turen tok alt i alt rundt 6-7 timer. Gjorde det samme da jeg dro tilbake, bare at jeg landa på Gatwick og måtte ta banen for å komme meg til Paddington og toget. Men det var kakestykke, for å oversette en fin liten engelsk en. Og det at det faktisk gikk såpass greit gjør meg litt irritert på meg selv, for før har jeg alltid vært litt småredd for å gjøre sånne ting alene, og i hvert fall å dra såpass langt. Jeg føler meg kjempevoksen og ansvarlig. Credz til meg, ass.

Da jeg faktisk var i Norge var det litt rart. For det første la jeg merke til hvor mye høfligere engelskmenn er enn nordmenn. Engelskmenn har kanskje en litt lei tendens til å være litt overhøflige, men det er litt hyggeligere å få et smil i passkontrollen fremfor en sur kjerring som stirrer på deg som om du er en kvise på baken hennes. Det er kanskje likesågreit at servicenorge har blitt til servicesverige, de er i hvert fall litt hyggelige. For det andre var det bikkjekaldt i Norge brrrrrr! Jeg kan fremdeles loke rundt uten jakke her, liksom. Ikke søren om jeg kan det i Norge nå. Faktisk så er det dødsfint vær ute, jeg burde ikke sitte her og blogge. Jaja, así es la vida. Så var det jo det at jeg ikke kunne snakke norsk uten at alle andre rundt meg forsto, det er en utrolig gøyal ting å ha her borte. Og så har søsteren min annektert rommet mitt, så det føltes ikke helt som å komme hjem, på en måte.

Green Day-konserten var helt fantastisk. Jeg var der med Anniken og Lars, og selv om vi kom litt sent-ish fikk vi gode plasser, for vi skulle inn en inngang hvor det ikke var noen mennesker, så vi fikk antagelig bedre plasser enn mange som hadde stått i kø i timesvis. Heh. Vi var nesten helt ved gjerdet, faktisk, og ganske nære en catwalk-type ting de hadde i midten av folkemassen. De spilte mange av favorittene mine fra det nye albumet (hallo, åpning med Before the Lobotomy? EPIC) og gamle sanger som Hitchin' A Ride og det var awesome. OG! Jeg fikk stirret litt på Mike Dirnt (bassist, for dei uopplyste) foran Grand Hotel tidligere på dagen, etter at jeg hadde vært og besøkt Katta. Kattabesøket var også gøy, for jeg gjemte meg bak døra og da folk kom ut ba jeg dem om å være stille. Det var kjempemorsomt, alle sperret opp øynene og så helt "Whaaaat?" ut.

Ellers har det bare vært skole, egentlig. Karl og jeg bleka håret hans i forrigårs. Det er nå blondt, og han ser ut som en punker. Personlig synes jeg det ser driiiitkult ut, men det er mange som fikk litt bakoversveis hehehe. I morgen er det half term for alle engelskmenn, aka. høstferie, men fordi vi som går på EF får en måneds juleferie må vi studere denne uka, så de kaller det study week istedenfor. JA LITE DA. Det er en nestenferie, hurramegrundt :D Etterlengtet, altså.

Tiril utfordret meg for ca. to uker siden:

1. Gå inn på Mine Bilder-mappen. 2. Velg den 4. eller 7. mappen. 3. Finn fram det 4. eller 7. bildet. 4. Sett  inn bildet i et innlegg, og skriv litt om det. 5. Utfordre 7 nye, legg ut en link til dem du utforderer, og gi beskjed om utfordringen til dem. Drit i det, liksom.



Fra Hove i år. Du kan se Julie i Tirils Doc Martens, Karls skitne føtter og Evens nakne ben. Hove var bare noe av de kuleste jeg noensinne har vært med på, jeg gleder meg helt fantastisk til vi (forhåpentligvis) skal på Roskilde neste år.


Jeg er dritstolt av fyren. Vi har funnet ut at han skal kle seg ut som Draco Malfoy til Halloween, ftw.


Vertssøster på fire tar bilde av meg mens jeg spiller på gitaren til eldstesøster som jeg nettopp stemte.

Det blir bare to bilder, kameraet mitt er seriøst ødelagt. Jeg tror det kommer til å RIPe i løpet av to uker (men ikke sitér meg på det, godt mulig det overlever. Det er sånn med elektronikken min at den blir helt herpa, og så henger Damocles sverd over huet på hva nå enn det er som er ved dødens rand, men tingen bare lever og lever og gjerne lenger enn det den gjorde i fungerende tilstand. Føkkings frustrerende. Gjett hvem som skal ønske seg speilrefleks til jul).