What?

She thinks, we look at each other
Wondering what the other is thinking
But we never say a thing
These crimes between us grow deeper


Eh. En måned.  Jeg har prøvd å motsi Julie hver gang hun har sagt at jeg er dårlig til å blogge, men jeg tror jeg skal legge meg flat og si rope at:

"Hei, verden, jeg er en rumpeblogger!"

(og om det ikke høres ut som en rar seksuell legning, så er jeg kongen av Monaco).

Men det skjer så myeee, jeg vet ikke hvordan jeg skal få tid til å blogge og gjøre lekser og drive med CAS og følge med på andre ting som skjer på internettet such as Fjasbuki og MSN og Skype og i tillegg ha et sosialt liv. Det funker rett og slett ikke, og jeg må beklage å meddele at det er blogginga som blir nedprioritert. Jeg må også bruke anledningen til å skamløst plugge meg selv på Tumblr, nå som vi er inne på ting jeg bruker tida mi på istedenfor å blogge. Tumblr'n min er egentlig ganske aktiv.

Hva som har skjedd:

Jeg var på besøk i Norge fra den 9. til den 14., og det var hyggelig og helt forferdelig trist på samme tid. Jeg gråt faktisk da jeg dro, fysjom for en grineunge. Turen var veldig lærerik, da. Jeg har aldri reist så langt helt alene. Først tok jeg tog fra Torquay, byttet på Newton Abbot (jeg elsker navnet på det stedet, det er helt fantastisk av en eller annen rar grunn) og så tok jeg det toget helt til Paddington i London. Det tok rundt 3 og en halv time. Derfra tok jeg flytoget til Heathrow, og så tog jeg flyet derifra. Turen tok alt i alt rundt 6-7 timer. Gjorde det samme da jeg dro tilbake, bare at jeg landa på Gatwick og måtte ta banen for å komme meg til Paddington og toget. Men det var kakestykke, for å oversette en fin liten engelsk en. Og det at det faktisk gikk såpass greit gjør meg litt irritert på meg selv, for før har jeg alltid vært litt småredd for å gjøre sånne ting alene, og i hvert fall å dra såpass langt. Jeg føler meg kjempevoksen og ansvarlig. Credz til meg, ass.

Da jeg faktisk var i Norge var det litt rart. For det første la jeg merke til hvor mye høfligere engelskmenn er enn nordmenn. Engelskmenn har kanskje en litt lei tendens til å være litt overhøflige, men det er litt hyggeligere å få et smil i passkontrollen fremfor en sur kjerring som stirrer på deg som om du er en kvise på baken hennes. Det er kanskje likesågreit at servicenorge har blitt til servicesverige, de er i hvert fall litt hyggelige. For det andre var det bikkjekaldt i Norge brrrrrr! Jeg kan fremdeles loke rundt uten jakke her, liksom. Ikke søren om jeg kan det i Norge nå. Faktisk så er det dødsfint vær ute, jeg burde ikke sitte her og blogge. Jaja, así es la vida. Så var det jo det at jeg ikke kunne snakke norsk uten at alle andre rundt meg forsto, det er en utrolig gøyal ting å ha her borte. Og så har søsteren min annektert rommet mitt, så det føltes ikke helt som å komme hjem, på en måte.

Green Day-konserten var helt fantastisk. Jeg var der med Anniken og Lars, og selv om vi kom litt sent-ish fikk vi gode plasser, for vi skulle inn en inngang hvor det ikke var noen mennesker, så vi fikk antagelig bedre plasser enn mange som hadde stått i kø i timesvis. Heh. Vi var nesten helt ved gjerdet, faktisk, og ganske nære en catwalk-type ting de hadde i midten av folkemassen. De spilte mange av favorittene mine fra det nye albumet (hallo, åpning med Before the Lobotomy? EPIC) og gamle sanger som Hitchin' A Ride og det var awesome. OG! Jeg fikk stirret litt på Mike Dirnt (bassist, for dei uopplyste) foran Grand Hotel tidligere på dagen, etter at jeg hadde vært og besøkt Katta. Kattabesøket var også gøy, for jeg gjemte meg bak døra og da folk kom ut ba jeg dem om å være stille. Det var kjempemorsomt, alle sperret opp øynene og så helt "Whaaaat?" ut.

Ellers har det bare vært skole, egentlig. Karl og jeg bleka håret hans i forrigårs. Det er nå blondt, og han ser ut som en punker. Personlig synes jeg det ser driiiitkult ut, men det er mange som fikk litt bakoversveis hehehe. I morgen er det half term for alle engelskmenn, aka. høstferie, men fordi vi som går på EF får en måneds juleferie må vi studere denne uka, så de kaller det study week istedenfor. JA LITE DA. Det er en nestenferie, hurramegrundt :D Etterlengtet, altså.

Tiril utfordret meg for ca. to uker siden:

1. Gå inn på Mine Bilder-mappen. 2. Velg den 4. eller 7. mappen. 3. Finn fram det 4. eller 7. bildet. 4. Sett  inn bildet i et innlegg, og skriv litt om det. 5. Utfordre 7 nye, legg ut en link til dem du utforderer, og gi beskjed om utfordringen til dem. Drit i det, liksom.



Fra Hove i år. Du kan se Julie i Tirils Doc Martens, Karls skitne føtter og Evens nakne ben. Hove var bare noe av de kuleste jeg noensinne har vært med på, jeg gleder meg helt fantastisk til vi (forhåpentligvis) skal på Roskilde neste år.


Jeg er dritstolt av fyren. Vi har funnet ut at han skal kle seg ut som Draco Malfoy til Halloween, ftw.


Vertssøster på fire tar bilde av meg mens jeg spiller på gitaren til eldstesøster som jeg nettopp stemte.

Det blir bare to bilder, kameraet mitt er seriøst ødelagt. Jeg tror det kommer til å RIPe i løpet av to uker (men ikke sitér meg på det, godt mulig det overlever. Det er sånn med elektronikken min at den blir helt herpa, og så henger Damocles sverd over huet på hva nå enn det er som er ved dødens rand, men tingen bare lever og lever og gjerne lenger enn det den gjorde i fungerende tilstand. Føkkings frustrerende. Gjett hvem som skal ønske seg speilrefleks til jul).